• Historikk - Romerrikets aquaducts
• Vann - «spiren til alt liv»
• Drikkevannskilder i Norge
• Drikkevann i IVAR-regionen
• Vannkvalitet
• Vannbehandling og vannrensing
• Vannbehandling i IVAR-regionen
• Overvåking av vannkvalitet i IVAR-regionen
• Drikkevann som oppvarmingsmedium
• Andre myndigheter innen drikkevannsforvaltningen
• Litteraturliste

Vannbehandling i IVAR-regionen

Prosessen ved Langevatn vannbehandlingsanlegg består av filtrering, karbonatisering og desinfeksjon med klor.

Filtrering og karbonatisering oppnås ved at vannet filtreres gjennom kalksteingrus. Når vannet strømmer gjennom og er i kontakt med kalksteingrusen(filtermaterialet), løses det ut kalk (bikarbonat HCO₃ -). Kalkutløsningen forårsaker at vannets pH, alkalitet og kalsiuminnhold øker. Dette motvirker innvendig tæring på vannrørene. I tillegg dannes et beskyttende sjikt på rørenes innvendige overflate.

For å bedre vannets evne til å løse ut kalk fra kalksteingrusen, tilsettes karbondioksidgass (CO₂) til vannet. Karbondioksidgass omdannes da til kullsyre(karbonsyre). Dette er egentlig den samme syren man bruker i brus.

Pr. døgn forbrukes ca. 4 tonn kalkstein og ca. 2 tonn karbondioksid.

Dersom pH-verdien ikke er tilfredsstillende etter karbonatiseringsprosessen, kan det tilsettes lut (NaOH).

Kalksteingrusen fungerer samtidig som et rensefilter. Partikler, alger og smådyr vil  filtreres fra vannet.

Etter at vannet er filtrert og karbonatisert, tilsettes klor som desinfeksjonsmiddel for å sikre at drikkevannet er hygienisk betryggende.

Du har kanskje lagt merke til at klorlukten i drikkevannet kan variere. Dette skyldes bl.a  mengden klor som tilsettes, men også andre forhold innvirker (f.eks årstid, temperatur, vannrørenes beskaffenhet).

Relaterte lysark:

          
Åpne l Skriv ut                    Åpne l Skriv ut  

Skriv ut lysark relatert til Vannbehandling i IVAR-regionen