Vann er som sagt et næringsmiddel på lik linje med mat forøvrig. Det hadde vært utenkelig at en sau eller ei ku gjorde fra seg sitt fornødne direkte på maten vår. Det er egentlig det som skjer i mange av våre drikkevannskilder i dag.
Rundt dagens drikkevannskilder i IVAR foregår det en del jordbruksaktivitet. Flere av beitene blir gjødslet med husdyrgjødsel og mineralgjødsel, samt at beitedyr ferdes her. Selv om vatnene til dels blir skjermet av avskjærende kanaler for dyrket mark og det er tilplantet en del barskog rundt enkelte av vatnene, kan det være sykdomsframkallende mikroorganismer fra beitene.
For å være sikker på at IVAR-vannet holder kvalitetsnormene, må det tas vannprøver som sendes inn til analysering på en rekke stoffer. IVAR tar vannprøver av vannet både før og etter rensing. I tillegg tas det en del prøver fra ledningsnettet. Nedenfor følger en liste over hvilke analyser som blir tatt.
| Termotolerante koliforme bakterier (E. coli) |
Bakterier som vi med sikkerhet kan si stammer fra avføring fra mennesker eller dyr, (tarmbakterier). Slike bakterier skal ikke forekomme i drikkevann |
| Koliforme bakterier |
Bakterier som stort sett stammer fra avføring fra mennesker og dyr, men disse kan også formere seg utenfor tarmen - i vann, kloakk, mat etc. Kan også stamme fra råtnende planterester. |
| Kimtall |
Mål på det totale antall bakterier |
| Turbiditet |
Vannets klarhet/uklarhet. Måler innhold av partikler ved hjelp av lys |
| pH |
Surhetsgrad, forteller om syre/base innholdet i vannet. Surt og sterkt basisk vann vil kunne gi korrosjonsproblemer med utløsning av helseskadelige stoffer som for eksempel tungmetaller fra rørmateriale og armatur. |
| Oksygen, (O2) |
Betydningen av vannets O2-innhold avhenger av vannets sammensetning, rørmateriale m.m. O2-fattig vann kan medføre at anaerobe bakterier i ledningsnettet bryter ned organisk materiale. Dette kan føre til lukt- og smaksulemper og til korrosjon. I O2-fritt vann er det ofte illeluktende H2S-gass og andre uønskede stoffer. |
| Fargetall |
Mål på vannets innhold av humusstoffer, jern og mangan m.m. |
| Plantenæringsstoffer (eutrofieringsparametre) |
fosfat (PO43-)totalfosfor (total-P, omfatter alle fosforforbindelser)ammonium (NH4+), kan omdannes til nitritt i ledningsnettet, nitrat (NO3-), helseskadelignitritt (NO2-), helseskadeligammoniakk (NH3)totalnitrogen (total-N, omfatter alle nitrogenforbindelser) |
| Temperatur |
Temperaturer under 10 °C gjør vannet friskt og tiltalende. Høye temperaturer gjør lukt og smak mer framtredende, og vil dessuten kunne øke korrosjon og utløsing av tungmetaller i rør og armatur, samt kunne forårsake økt vekst av mikroorganismer. |
| Klorofyll |
(Mål på algeproduksjon, algemengde) |
| TOC |
Et mål på organisk stoff i vannet, eks. humusstoffer og organiske stoffer fra jordbruk og industri. Disse vil bl.a. kunne danne helseskadelige stoffer ved klorering av vannet, samt lukt og smak. Kan gi bakterie- og sopproduksjon i ledningsnettet. |
| Jern (Fe) |
(gir bl.a. dårlig smak og farge, misfarging av klær) |
| Mangan (Mn) |
(kan bl.a. gi dårlig smak) |
| Aluminium (Al) |
Nyresyke pasienter kan få alvorlige skader på sentralnervesystemet med mentale og bevegelsesmessige forstyrrelser. Kan føre til smerter i knoklene og medføre benskjørhet. |
For å kunne drive vannverkene rasjonelt og sikkert, er anleggene fjernovervåket og fjernstyrt via databasert driftskontrollanlegg. Her kan man, ved å trykke på datamaskinens knapper, fjernstyre ventiler og pumper. Denne overvåkingen er vesentlig rettet mot nivå, vannmengder, klor, lut, strøm og trykk. Utenom arbeidstid kan driftsoperatøren til og med sitte hjemme og styre anlegget via en bærbar PC og televerket.
