|
Historikk - Romerrikets aquaductusOrdet aqua er det romerske ordet for vann, et ord vi i Norge bruker i mange sammenhenger. For ca. 2000 år siden var Romerriket et stort imperium. Sett på bakgrunn av den tidens teknologi, var det kanskje det mest utviklede riket gjennom tidene. Noe av det romerne blant annet er blitt berømt for er de gigantiske vannanleggene. I 1. århundre e.Kr. førte ni vannledninger (aquaductus) en milliard liter vann pr. døgn til Roma fra innsjøer og elver i åsene omkring. Til sammenligning kan nevnes at årsforbruket i hele IVAR-regionen er 40 mill. m³. Hele årsforbruket i IVAR-regionen gikk altså dengang, for 2000 år siden, gjennom Romas vannledninger på 40 dager. Aqua Claudia, som på denne tiden ble bygd av keiser Claudius, var over 64 kilometer lang. Dette systemet, som omfattet hevertordninger, tunneler, filtreringstanker og mektige brospenn, var et mirakel av ingeniørkunst. Brospennene gikk over dype daler. Det meste av vannet i Roma gikk til templene og hærens forlegninger og til de 591 sisternene og vannpostene der folk flest hentet vann. Omkring en tredjedel av vannet ble ført i blyrør til privathus, men det var bare de rike som hadde råd til innlagt vann. Huseierne betalte etter hvor mye vann de brukte. Under Augustus' regjeringstid var det ca. 170 bad i Roma, og i år 300 e.Kr. var det blitt mer enn 900. Det største, Diokletians bad, som ble fullført i år 305 e.Kr., var like høyt som St.Paul-katedralen i London, hadde åtte ganger så stor gulvflate og plass til 3000 badende gjester. De fleste av badene hadde bassenger med både varmt, svært varmt og kaldt vann. Mange bad hadde også ekstra varmt bad for invalide, gymnastikksal, bibliotek og små serveringssteder. Romerne brukte badene enten for å vaske seg, svømme, jogge eller bryte. På den tiden og helt fram til det forrige århundre måtte, til sammenligning, vi nordmenn nøye oss med det vannet vi hentet i bekken. Utskriftsvennlig versjon |