• Historikk
• Hvorfor sortere avfall?
• Hva kan vi som forbruker gjøre?
• Avfallsmengder og gjenvinningsmål i IVAR-regionen
• Kildesortering
• Behandling av gjenvinnbart avfall i IVAR-regionen
• Hogstad komposteringsanlegg
• Sele avfallsplass
• Forus Energigjenvinning
• Litteraturliste

Elevoppgaver

Kunnskapsspørsmål  
Temaoppgaver  
Praktiske oppgaver  

Kunnskapsspørsmål

1.  Hvor mye avfall produserer din familie på et år?
Svar: Ca. 350 kg. pr. person

2.  Hvor stor er kildesorteringsgraden i IVAR-regionen ?
Svar: Ca. 50 – 60 % for husholdninger og ca 50 % for næringslivet

3.  Hvor ligger regionens største avfallsplass og hva heter den?
Svar: På grensen mellom Klepp og Sola, Sele avfallsplass

4.  Hvilke kommuner leverer avfallet sitt til Sele avfallsplass?
Svar: IVAR-kommunene

5.  Hvem driver Sele avfallsplass?
Svar: IVAR

6.  Hvilke typer avfall kan kastes i grå dunk ?
Svar: Avfall som ikke kan gjenbrukes eller gjenvinnes og som ikke inneholder miljøskadelige (spesialavfall) eller smittefarlige stoffer.

7.  Hvor kan avfall til gjenvinning leveres ?
Svar:  
- i grønn/blå beholder (husholdningspapir, samt drikkekartonger)     
- brun beholder (mat- og hageavfall)
- ubetjente miljøstasjoner (plastemballasje, glass- og metallemballasje, tøy/ tekstiler)
- betjente gjenvinningsstasjoner (eks. Sele)
 
8.  Hva menes med spesialavfall? Nevn eksempler på spesialavfall
Svar: Avfall som er helse- og miljøfarlig.  Eksempler: Lim, lakk, maling, olje, bilbatterier, oppladbare batterier, lysstoffrør, energisparepærer, kvikksølvtermometre.

9.  Hvor kan spesialavfall fra husstandene leveres inn?
Svar:  
- Betjente gjenvinningsstasjoner (Sele, Ree, Bulega, Nærbø, Rennesøy)
- Brannstasjonene i Stavanger og Sandnes  
- Rød beholder

10.  Hva menes med 3-dunk-systemet?
Svar: 3-dunk-systemet er et innsamlingssystem (hentesystem) for husholdningsavfall og består av en bossdunker for restavfall til deponi (sort dunk), en dunk til husholdningspapir og drikkekartong (grønn eller blå dunk), og  en tredje dunk til mat- og hageavfall til kompostering (brun dunk). Med 3-dunk-systemet kildesorteres avfallet hjemme og bidrar til økt gjenvinning og mindre avfall til deponi (avfallsfylling).

Temaoppgaver

a) Hvorfor sortere avfall ?
Stikkord:
- Forurensning av luft og vann
- Naturødeleggelser og utrydding av planter og dyr
- Økt ressursbehov i framtiden
- Avfallsressurser er råstoff for nye produkter

b) Hva kan avfall brukes til ?
Hjelpemiddel:
La elevene besøke IVARs hjemmesider og lese om de ulike  avfallstypene i gjenvinningssammenheng. www.ivar.no

c) Hva kan vi som forbrukere gjøre i forhold til miljøvennlig avfallshåndtering og innkjøp ?
Stikkord:
-  Kildesortering. Tips: Ivars hjemmesider. Her står beskrevet alle gjenvinningsordningene i IVAR-regionen. www.ivar.no

- Produktvalg, resirkulerte produkter, gjenvinnbare produkter/emballasje, produktets levetid, kvalitet, lette å reparere, innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, miljømerkede produkter

- avfallsreduksjon,  eks. redusere bruk av engangsemballasje / engangsbestikk / engangsservice, pantbare produkter, nei til reklame i postkassen, kjøpe riktig mengde (f.eks. slik at ikke varer må kastet pga. utgått dato),  vurdere om gjenbruk er aktuelt før kast i avfallsbeholder
-  Hjemmekompostering

Til toppen

Praktiske oppgaver

1. Kompostering
a) Varmkompostering; aktuelt for mat- og hageavfall
Utstyr:  Isolert kompostbinge, gjerne med gjennomsiktig plexiglass i fronten for å kunne se komposteringsprosessen. Bingen må være sikret mot skadedyr, f.eks. rotter.

Ved varmkompostering:
- Utplassering av liten dunk for matavfall i hvert klasserom, kokekjøkken, kantine, lærerrom etc.
- Innsamling av plengras, løv, greiner o.l.
- Innkjøp av strø (sagflis, bark) eller eventuelt anskaffelse av  flisekutter for greiner. Kanskje finnes flis fra sløyden
 b) Kaldkompostering; aktuelt kun for hageavfall
Utstyr:  
- Uisolert eller åpen kompostbinge, gjerne med plexiglass
- Kompostmark letter komposteringsprosessen
Merknad: -  Kompostbingene kan enten kjøpes inn eller lages av elevene i sløyden
Tips:  - Miljøheimevernet har ”kokebok” om hjemmekompostering

2. Skolens miljøprofil (gruppearbeid).
• Registrere avfallstyper og dagens kildesorteringsordninger fordelt på skolens ulike avdelinger:
 - administrasjon
 - lærerrom
 - klasserom
 - verksted, vaktmester
 - toaletter
 - kantine / spisesal
 - grøntanlegg
 - annet

• Forslag til forbedringer / nye tiltak.
 - de ulike avdelingene
 - kan flere avfallstyper kildesorteres
 - praktisk gjennomføring av tiltak
 - hvor kan avfallet leveres?
 - matematikkundervisningen. Beregne hva skolen kan spare økonomisk på å kildesortere avfall

3. Avfallsreduksjon
- la graset ligge igjen på plenen (grønngjødsling)
- bruk gjenstander om igjen (reparere, endre bruksområde)
   
4. Sorteringsoppgave (gruppearbeid)
 • Elevene og læreren tar med seg ulike avfallstyper
 • Sortere i gjenvinnbart - ikke gjenvinnbart avfall (begrunn)
 • Hva kan gjøres for å øke den gjenvinnbare andelen

5. Undersøk hvordan dere behandler avfallet hjemme?
 • Se spørreskjema
 • Diskusjonstema på skolen

6. Diskusjonsoppgave
Hvorfor er det viktig å gjenbruke og gjenvinne avfall?
Stikkord:
- deponi
- ressursperspektiv
- befolkningsvekst
- globale perspektiver
- økosystemer, dyre- / planteliv

7. Formingsoppgaver med melkekartonger, eggekartonger og annet avfall

8.  Registrering av oppslutning om kildesorteringsordningene:

Hvilke avfallstyper kildesorterer dere hjemme?