|
Doavfall - en verdifull ressursPå 1800-tallet, før vannklosettenes tid i Norge, så man på den menneskelige avføring som en stor og verdifull ressurs. Faktisk betalte mange bønder på Jæren penger en tid for å få denne dyrebare gjødselen. Mange jærbønder hadde faste avtaler med leverandørene og betalte fra 50 øre til 1 krone lasset. Etter hvert som dette doavfallet ble et problemavfall, tok bøndene seg betalt for å hente avfallet. Mengden med doavfall i Jærregionen var ikke tilstrekkelig til å mette de «avlingshungrige» jærbøndene med gjødsel. En må huske at dette var før kunstgjødselen var kommet skikkelig i bruk. Men i motsetning til Jæren, hadde bergenserne doavfall i store mengder. De hadde så svære mengder at de sendte det med båter helt fra Bergen til Jæren. Do-kaggefarten ble etter hvert en stor forretning fra siste halvdel av 1800-tallet. 15-20 båter gikk jevnt og trutt i denne ferdselen mellom Bergen og Stavanger/Sandnes. Do-kaggefarten holdt på fram til 1. verdenskrig, da kunstgjødsel på alvor ble tatt i bruk. I Oslo hadde man et tilsvarende system med jernbane blant annet til Romerike. En del familier brukte også doavfallet som gjødsel i hagen. Langt ut på 1900- tallet var det fremdeles familier som gravde ned doavfallet sitt der. Utskriftsvennlig versjon |
